På samling med sterke damer i brann og redning!

I to dager nå har jeg vært på seminar/nettverkstreff i Stockholm, sammen med den norske foreningen Kvinner i brann og redning i regi av den svenske Kvinnor Inom Redningstjenesten.

Som kvinnelig brannkonstabel er man (foreløpig) litt “alene”, og det var derfor veldig fint å treffe andre med masse erfaringer innenfor dette. Jeg har jo Marte med meg i Follo brannvesen, og jeg må si vi har vært sinnsykt heldige som ble ansatt begge to – samtidig!

Så jeg har lyst til å gi masse creds til min arbeidsgiver som satser på oss og som ja, tok oss inn samtidig, ansatte 50% kvinner ved aspirantopptaket. Det er foreløpig ikke så vanlig kost i denne bransjen.

Temaet for de to dagene i Sverige, var i grunn 1) hvordan rekruttere og ikke minst beholde jenter i brannvesenet, og 2) hvordan få flere damer inn i lederposisjoner i brannvesenet, 3) holdbart lederskap. Interessante temaer og problemstillinger.

Vi hadde tre gode forelesninger med workshops ila tiden vi var der, og fått utvekslet masse gode erfaringer og snakket om ting som er viktige for oss. Jeg føler meg mer selvsikker og enda sterkere enn jeg gjorde for bare noen dager siden, så dette var veldig fint å få oppleve – spesielt så tidlig i karrieren!

Jeg er veldig takknemlig for den måten vi har blitt tatt imot på i vårt brannvesen, ettersom jeg har forstått at mange steder har det noen ganger vært litt annerledes. Det er nok endel holdninger som må endres og kulturer som må skiftes over i en annen retning for at vi skal nå målene vi snakket om i helgen, og det er ting som tar tid. Jeg er glad for – og stolt over – at jeg får være med på denne reisen, og er veldig spent på hvordan fremtiden blir for oss i brannvesenet.

Marie til VM i functional fitness!

Min treningsvenninne og CFO-kollega Marie kom på 2. plass i høstens NM i den nyetablerte idretten Functional Fitness. Dermed skal hun (og de andre kvalifiserte fra Norge) til VM i London nå til helga. For å få sporten litt mer opp og fram vil jeg ha et lite innlegg om det, slik at enda fler kan få med seg hva dette er. Jeg håper også at enda fler melder seg inn i en klubb, og blir med på alle de spennende tingene som kommer.

Maries vei til VM
Marie Mossige Grythe kommer fra Sandnes, men bor i Oslo, er 34 år og har trent Functional fitness/CrossFit i syv år. Hun sitter i Norges Functional Fitness Forbund sitt styre (som ble opprettet i oktober 2017), og har også ansvar for de sosiale mediene til forbundet.

Marie har hatt individuell programmering i ca to år, hvor treneren, Joakim Rygh, og henne har fokusert på ulike fysiske svakheter og det å bli tøffere mentalt i økter. Hun har i hele perioden hatt et ønske om å trene sammen med andre fordi det gir henne masse motivasjon og glede, og samtidig gjøre individuelle tilpasninger, noe de har fått til. De har også funnet ut at hun får mest ut av treningen hvis mengden hun trener er 5 dager i uken, ca 2-3 timer daglig.

I sommer startet de en formtoppingsperiode frem mot NM i Functional fitness, etter en periode med grunntrening hvor fokuset var utholdenhet og grunnstyrke. I formtoppingsperioden har fokuset vært maks styrke, kortere, intensive økter og opprettholdelse av utholdenheten. Det fungerte bra, og hun overgikk sine egne forventninger i NM, og kvallet til VM!

Nå frem mot VM i Functional fitness har hun trent mye på selve øktene som kommer med å bli bedre på det hun kan bli bedre på (løping, ski erg og handstand walk).

Hun sier; “I hele denne formtoppingsperioden har jeg også vært mer nøye med kostholdet, søvnen, og det å koble av, samt forberede meg mentalt. Det å omgi meg med positive folk som vil meg vel, og det å fokusere på ting jeg kan påvirke har veldig mye å si. ”

Forventningene til VM er å gjøre det så bra som hun er kapabel til å gjøre på hver økt, og å gå inn i øktene med en plan og høy selvtillit. “Det blir veldig gøy å delta, og blir en stor opplevelse for meg å være med.”

 

32973672_1536957218178095_r

Functional fitness
Functional fitness er en demokratisk non-profit organisasjon som har blitt til for å sette utøveren i fokus og å organisere idretten. Målet for forbundet i Norge er å bli anerkjent som en idrett og å bli tatt opp i Norges idrettsforbund. På internasjonalt nivå ønskes det å få idretten inn i OL. På sikt ønsker vi å organisere/sanksjonere flere nasjonale, regionale og klubbkonkurranser, treningssamlinger, trenerkurs og dommerkurs. I tillegg holder forbundet på å sette opp en struktur for anti-dopingarbeid.

Forbundet har mulighet til å søke om medlemskap i NIF allerede neste år (neste mulighet etter det er i 2023), men nå mangler vi ca 900 medlemmer for å kunne søke (vi trenger å være 1500). Vi vet at det er ca 10 000 folk i Norge som driver med idretten, så vi ønsker å oppfordre alle som holder på med, og som bryr seg om idretten til å melde seg inn i en klubb og i forbundet i dag!

Du kan finne klubber og sanksjonerte konkurranser her:
http://nor3f.boxpeak.com

Ønsker du å støtte de norske utøverne på veien, kan du gjøre det her;
https://www.gofundme.com/sttt-vmtroppen?member=762142

 

 

Vektløftestevne!

Siden i vår har jeg drevet med vektløftning, som en side-idrett iht Crossfit, og hvert kvartal har vi løftestevner i klubber for å ha resultat til serien som leder mot NM. I går hadde vi stevne igjen, og som vanlig var det god stemning.

Siden jeg gikk av vakt lørdag morgen etter 24 t på jobb (og vi hadde vært oppe på natta), ooog jeg har løfta litt “dårlig” den siste tiden, tenkte jeg at jeg skal ha lave forventninger, og prøve å safe løftene mine. Vi har kun tre forsøk på å gjøre rykk og støt, og må derfor være smart med vekten man velger, slik at man faktisk klarer å få et resultat som står (og ikke ender med 3 fail i begge løft, og resultat på null). Samtidig som man skal man jo prøve å få så mange kilo som mulig. Så jeg har vært litt usikker på hvor jeg skulle legge meg denne runden, og tenkte jeg skulle “safe”.

Under oppvarmingen føltes det bra, og jeg klarte å få hodet på riktig sted. Så i rykk startet jeg på 63 kg ( en tung men ganske safe vekt), økte til 65 og 67, som da ble +2kg i stevnepers! Det er fremdeles under min trenings-pers, men er et løft som jeg tenkte jeg kom til å få til, også uten å risikere å få fail.

A7BDAE48-B73E-41BC-BB03-C3126BAF97A6

Videre til støt, så har jeg vært ganske dårlig på selve overstøtet i det siste, litt pga en liten betennelse i H underarm. I det siste har vendingene vært bedre enn støtene, noe som er ganske nytt for meg. Og egentlig er det litt bra, for da har jeg jo faktisk blitt sterkere i beina (som er viktig for meg og løftingen min!). Men litt kjipt at overstøtene ikke matcha helt nå. Så jeg safe på 75kg, deretter 80 kg, og så klarte jeg vending (helt ok) på 83, men ikke overstøtet. Det løftet klarte jeg på forrige stevne. Så jeg syns jo såklart det var litt kjipt, men med forutsetningene mine før stevnet, så skal jeg si meg fornøyd med det jeg klarte.

Man må rett og slett ha realistiske mål og forventinger. Joda man skal presse og gutse, men så skal man jo ikke dø av skuffelse heller. Her følte jeg at jeg traff, med løft og forventinger og mestring, rett og slett. Et skikkelig motiverende stevne!

595B1CA7-6560-4AB4-8573-E3C6FAD3007B

Så da får man jobbe videre for å bli litt bedre til neste stevne, og gjøre de endringene som skal til for å ha overskudd til å faktisk bli bedre.

Etter stevnet fortsatte vi helgen med Trener 1 kurs i regi av Norges Vektløfterforbund. Kurs rettet mot idretten (såklart), og trening av barn/ungdom/nybegynnere.

Passa perfekt med nye rest-day joggebukse fra Born Primitive/fynd.no idag 😍

Lydboktips

Pappan min har lenge mast på meg om at jeg burde høre på lydbok når jeg kjører bil. Han pendlet, og brukte tiden godt; selvutviklingsbøker på øret stort sett hele tiden. Jeg tenkte at det var skikkelig laim, så jeg gadd jo ikke det.

Inntil jeg begynte å kjøre bergningsbil, og hadde 4-6t omtrent uavbrutt ute på veien et par dager i uka.

Jeg tenkte jeg skulle høre litt på podcast, etter at en bekjent hadde tipsa om det (måtte liksom til via en bekjent, ville ikke høre på pappa, haha). Men i mangel på gode podcaster, fikk jeg tips fra Crossfit Queen Kristin Holte om lydbokappen Audiable, fra Amazon. Hun tipsa meg også om boka “The subtile art of not giving a fuck”.

Så jeg lastet den ned, og begynte mitt månedlige abbonement på lydbok. Siden det har jeg hørt bok på bok, hver gang jeg er ute å kjører bil (og er alene i bilen riktignok, hverken Chris eller barna er spesielt interessert hehe).

Uansett, så hadde de lydbøkene en utrolig god påvirkning på meg. Jeg har blitt mye mer inspirert og motivert av de, og føler meg bedre og sterkere av å få gode ideer og tanker servert hver dag. Derfor tenkte jeg å dele dette med dere; kanskje jeg kan inspirere noen andre til å oppleve noe liknende 😀

Så, her er de lydbøkene jeg til nå har vært aller mest fornøyd med!

IMG_9989

IMG_9990

IMG_9991

IMG_9987

IMG_9988

Audiable er en app, der man må betale medlemskap for å få tilgang til bøker. Det koster ca 90kr i mnd. Da får man 1 credit hver mnd, som kan brukes til å kjøpe hvilken som  helst lydbok. Lydbøker må kjøpes, men med å bruke credits blir de mye billigere enn å kjøpe de med betaling. Jeg pleier selvsagt å bruke credits på de dyreste bøkene, og eventuelt kjøpe de billigste.

Dessuten kan man laste ned Ted-talks helt gratis, som passer PERFEKT for korte bilturer på 5-20 min.

Mammalykke for meg

10 punkter med noen av de største gledene som mamma, i mine øyne iallfall 🙂

  1. Å ha skikkelige samtaler om tanker, meninger, holdninger etc. Utrolig gøy å se de små menneskene vokse opp og bli mer selvstendig og gjøre egne valg.
  2. Når de plukker med seg blomster hjem, lager tegninger til meg uoppfordret, og generelt sånne ting man “ikke har spurt om”, men som de gjør for å glede.
  3. Når små, kalde føtter kommer krypende opp i senga tidlig på morgenen. Selv om man begynner å bli stor, blir man liksom ikke for stor til å ha siste delen av natta/tidlig om morgenen med kos. Litt samme som å få en liten hånd i min hånd når vi er ute å går.
  4. Når barna leker med andre barn! Å ha besøk og overnatting er utrolig koselig, og dessuten er det nesten mer “lettvint” enn når de er alene; de underholder seg selv og det blir mye mindre mas.
  5. Alenetid med hver av dem, oppleve store, små og hverdagslige ting sammen, uten noen andre rundt oss.
  6. Finne på ting med venner som også har barn! 25312FE3-5842-4750-9B9C-552244924E87
  7. Å finne en sofa på Teknisk museum, mens barna flyr rundt og leker. Kunne sitte å “slappe av” prate shit, og  fremdeles være en “god mamma” som gjør ting med barna 😉 10556D5A-C5A8-4810-914F-C3A722CB88A8
  8. Filmkveld med de små, med filmer som ikke bare handler om karsten og petra. BE8AFB43-F71B-44E5-9DD0-BBBFBFB831FB
  9. Å få hjelp fra barna! Når de tar oppvasken, dekker på bordet, handler mat, støvsuger, går tur med hunden. Det er så sykt digg å ha litt eldre barn, som kan bidra!
  10. Å se dem lære, gjøre feil og så velge annerledes neste gang, utvikle seg, være snill og god mot andre ❤

44E85DAA-CAA0-49E4-8B89-105C0126AAA1

 

Jeg bare elsker mammalivet! Det krever riktignok mer og mer, så da er det bare å tilrettelegge livet og gjøre det til det man vil.

Min vei til jobb som brannmann

Jeg har i noen år vært veldig åpen med at jeg har jobbet for å  bli brannmann, og jeg har fått stort engasjement rundt det. Etter jeg fikk jobben, har flere spurt meg om tips til hva de kan gjøre for å klare det samme. Så jeg tenkte å fortelle litt om hvordan jeg gikk fram for å klare det.

Aller først, to av årsakene til at jeg klarte det.

  1. Jeg snakket høyt om det. Det er skummelt å si det høyt, fordi fallhøyden blir så stor. MEN for meg var det viktig. Jeg vet selv at når jeg sier noe, virkelig går inn for noe, så gjennomfører jeg også. Det var ikke noe option for meg å feile på denne her. Derfor var jeg åpen om det, fra jeg først hadde bestemt meg sånn skikkelig.
  2. Mental trening. Dette har vært helt sykt viktig for meg underveis. Prosessen for å nå dette målet har vært noe av det jeg har utviklet meg mest på. Jeg har hele tiden hatt drømmen foran meg, og brutt den ned til små overkommelige punkter, slik at jeg hele tiden visste hva jeg kunne gjøre for å komme litt nærmere. Jeg var også bevisst på at motivasjon kommer og går, men så lenge jeg holdt meg disiplinert til å gjøre relevante ting jevnlig, ville motivasjonen vedlikeholdes/øke av det.

Så, dette gjorde jeg.

  1. jeg gikk inn på OBRE (Oslo brann- og redningsetat) og så hva de lette etter. De har en veldig oversiktlig liste over relevante ting. Alle ulike brannvesen i Norge har ulike opptakskrav, så om du skal søke et annet sted, må du se hva det brannvesenet har av krav. Uansett syntes jeg Oslo sin liste var fin å ha som “arbeidsliste”.
  2. Jeg begynte å trene på de fysiske kravene. Jeg hadde alt inne, men for meg er det ikke godt nok å bare klare kravene. Jeg blir sammenliknet på lik linje som veldig mange andre, og da må jeg også være bedre enn veldig mange andre. Pushups, løping, opptrekk, mølletest har vært en stor del av treningen min. Som røykdykker må man igjennom arbeidstilsynets røykdykkertest hvert år, så disse øvelsene må jeg fortsette med videre også (målet mitt nå er å klare 1 pushup mer for hvert år jeg tar testen). Kan jo forøvrig si at røykdykkertesten er et MINIMUM av hva man bør klare. De aller fleste opptak er tyngre enn den testen, og jobben i seg selv er til tider ganske mye mer slitsom også.
  3. Jeg tok et praktisk kurs i elveredning med Hode over vann. Dette kurset er ikke noe som er nødvendig for  å få jobb, mange får dette kurset i jobben, men for meg var det noe relevant å sette på CVen. Liksom en “enkel ting å ta”. Dessuten var det en motivator på veien. For meg har alle kursene jeg har tatt inspirerende i seg selv; jeg følte at jeg kom meg nærmere og nærmere målet for hver ting jeg gjorde, og derfor var det viktig for motivasjonen min også. Dessuten var dette 4dagers kurset utrolig gøy, og jeg husker jeg tenkte “tenk når jeg en dag skal gjøre dette her i jobben min! At øvelser som dette er det jeg driver med!”, og det for meg var en stor glede og motivasjon.
  4. Jeg lærte meg å crawle! Jeg hadde kanskje 30 timer med svømmetrener for å lære meg å crawle, og jeg svømte typ 2 dager i uka. Jeg er superglad for at jeg gjorde det, for jeg syns det er ganske kult å kunne svømme bra. Ikke alle brannvesen har svømmetester, men alle de om har dykkertjenester har det (Oslo, Drammen, Fredrikstad, Larvik for å nevne noen). Dessuten har vel de fleste brannvesen overflateredning som en del av redningstjenesten, og da er det også lurt å kunne svømme bra/crawle (å svømme bryst i de tørrdraktene kan være en  utfordring i seg selv hehe). Så det var relevant uansett å jobbe med svømmingen.
  5. Jeg tok båtførerprøven. Enda en ting som kreves at man har, så da var det i grunn bare å gjøre det. Tok det som et dagskurs med eksamen/prøven på slutten av dagen.
  6. Jeg tok Norges Brannskoles nettbaserte brannvernkurs. Dette er et kurs som er ganske basic, og som mange “seriøse” søkere har tatt. Det kreves også at man tar dette kurset når man får jobb, så jeg tenkte det var like greit å bare få det unna. Enda en sånn motivasjonsgreie dette her, som ga meg større innsikt i faget brann og redning.
  7. Jeg utnytta meg av mitt “nettverk av brannmenn”! Jeg ble kjent med flere etterhvert (litt tilfeldig egentlig, men via Crossfit Oslo og andre venner), som jeg kunne dra å besøke og få litt tips og triks av. Stort sett i Oslo; Sagene, Briskeby, Hovedstasjonen og Bryn. Jeg fikk øve på å bytte kjede på motorsag, se på ulike verktøy, se på slanger og koplinger, bare bli litt kjent generelt. Det hjalp meg masse, og var jo selvsagt også en motivasjonsboost.
  8. Jeg begynte på lastebillappen. Dette var en stor “baug”. Det er jo svinedyrt! Christopher var “skeptisk” til at jeg skulle bruke så mye penger uten å være garantert noen jobb i det hele tatt. Jeg derimot tenkte at dette må til, jeg skal ha den jobben, og da kan jeg like gjerne bare ta c-lappen fortere enn senere. Jeg så litt på det som å ta en utdanning; når man tar en bachelor eller master er man jo ikke garantert noen jobb for det.
  9. Søknaden! Den jobba jeg utrolig mye med. Jeg tipper jeg redigerte den 10-15 ganger, og satt igjen med en tekst jeg var ganske fornøyd med. Den fornyet/oppdaterte jeg for hver søknad jeg sendte.
  10. Jeg var på mitt første opptak. Jeg var helt SYKT NERVØS, det var monstre i magen fra dagen stillingsutlysningene kom. Jeg husker så godt den kvalmende varmen som bredte seg i meg da jeg så at Oslo hadde lagt ut stillinger, og at jeg nå snart skulle testes. På løpingen løp jeg raskere enn jeg noen gang hadde gjort, og jeg var sykt fornøyd. På opptaksdagen var jeg sykt nervøs, fordi dette betydde så UTROLIG MYE for meg. Men jeg hadde god dialog med alle, og følte det gikk bra. Dessverre fikk jeg så sinnsykt høy puls på mølletesten på slutten av dagen, at jeg fikk blackout og falt av mølla. jeg hadde 30 sek igjen på mølla, men datt rett av. Jeg hadde klart testen mange ganger før, men klarte ikke når det gjaldt. Jeg gikk på en skikkelig smell, og gråt resten av dagen. Dagen etter gikk jeg rett tilbake til trening, og begynte å innstille meg på å også søke andre steder enn Oslo.
  11. Jeg var på to nye opptak ca 5 mndr senere. Dette var lengre unna enn jeg egentlig hadde tenkt meg, men det gjorde ingenting; jeg skulle ha den jobben! Jeg lærte masse av mitt første opptak i Oslo, og var derfor enda bedre forberedt på disse. Jeg tenkte her at nå skal jeg fader meg bare gi alt, her er det ingenting å spare på!
    På de mindre opptakene der de søker etter brannkonstabel og ikke aspirant, og gjerne har typ 5 stillinger, er det mye som skal til for at man får jobben. Så jeg ble utkonkurrert av andre søkere, selv om fysikken min var god; jeg hadde ikke nok kjøtt på CVen til å hamle opp med de andre. Mange som søker er jo allerede brannkonstabler fra andre brannvesen, med relevant erfaring og utdanning fra Brannskolen. Her er det også litt politikk og penger inn i bildet; en aspirant koster mer penger med kurs, grunnkurs på brannskole, utrykningslapp osv. En som allerede er brannkonstabel har jo ikke behov for alle de tingene, og vil ha en lavere kostnad. Dessuten har jo erfarne brannkonstabel nettopp det – erfaring.
  12. Jeg bestemte meg for å gjøre et større steg med CVen min. Jeg søkte derfor jobb som bilberger/sjåfør hos Viking redningstjeneste. Etter et 5ukers yrkessjåførkurs (som jeg fikk hos NAV som omskolering), begynte jeg å jobbe hos Viking. Her fikk jeg kjøre lastebil, jobbe selvstendig med praktiske oppgaver, og rett og slett bli mer handy og løsningsorientert. Jeg lærte utrolig mye, også om meg selv. Feks at jeg er kapabel til å gjøre hva enn som skal til for å nå et mål. Jeg tenkte også at det kunne være greit å være vandt til å kjøre lastebil til jeg får jobben; at når jeg uansett gikk å “ventet”, kunne jeg gjøre noe relevant. “Yrkessjåfør” er dessuten noe Oslo har som “spesielt interessante” bakgrunnsyrker, så jeg tenkte at det uansett kunne være lurt.
  13. Høsten 2017 kom, og Oslo hadde ikke noe opptak. Jeg trente spesifikt for å “alltid være klar”, og kuttet ned på crossfit-konkurranser og andre ting for å holde meg mest mulig retta mot målet; plutselig kan det jo komme noen stillinger noe sted! Mental trening ble viktig for meg her i denne perioden. Jeg hadde bilde av en branndame som reddet et barn som bakgrunn på telefonen min. Jeg hadde en brannmann-patch til sekken min hengende på kjøleskapet for å minne meg på at en dag skal denne sitte på sekken min, fortjent. Jeg tenkte at hver dag skal jeg gjøre en ting som gjør meg litt bedre til jobben.
  14. Jeg deltok på Jentedag hos Follo brannvesen, gjorde testene (ikke opptak, bare får å kjøre igjennom), og leverte en åpen søknad. De kunne ikke gjøre noe med den søknaden; men de hadde iallfall sett at jeg var skikkelig gira! Jeg husker at beredskapssjefen sto ved siden av meg da jeg gikk på mølla, og uti samtalen sa han “du har bestemt deg for at denne jobben skal du ha, du?”. Jeg svarte “ja”. Han svarte “ja men da kommer du til å få den jobben en dag også”. Det for meg var noen utrolig fine ord å høre; at innsatsen og motivasjonen faktisk blir sett – og blir satt pris på!
  15. Stillingsutlysninger i Asker og Bærum! Denne hadde jeg liksom “fryktet” litt, ettersom de hadde første løpekrav som 5000 m løp på 21/23 minutter. Det for meg var en skikkelig baug! Her trente jeg spesifikt omtrent kun løp fra november- opptak medio januar. Jeg klarte det med et nødskrik (på mølle en uke før hadde jeg 21:15 – mens på 200m bane på opptaket ble det 22:53 eller noe sånt). Dessuten hadde de særdeles høye krav til kjentmann og matte/norskkunnskaper. Derfor leste jeg MYE på kart og kjentmanngreier i Asker og Bærum, kjørte mye rundt der for å bli kjent, pugget områder osv. Og jeg satt hver kveld i flere uker med ungdomsskole-mattebok jeg fikk låne av min tidligere mattelærer. Opptaket gikk veldig fint, helt til kjentmannsprøven/kjøretest. Jeg surra med hvor vi var (altså tenkte at vi var på en annen brannstasjon enn der vi var, faen ta de nervene hehe), så jeg loka mye der. Jeg klarte ikke å hente meg inn igjen på intervjuet, og dermed ble det ikke jobb der.
  16. Samtidig hadde Follo brannvesen lagt ut stillinger. Dette var tidligere enn jeg trodde; jeg trodde de ville komme nærmere sommeren, og ikke i januar/februar. Så jeg ble superhappy! Jeg hadde jo levert min åpne søknad, og jeg ble husket 🙂 for her fikk jeg en mail om at nå hadde stillinger blitt lagt ut, og at de håpet å få se navnet mitt i søknadsbunken. Så da ble det opptak; løping, videre til praktiske og fysiske tester, videre til intervju.. Og etter noen helt grusomme venteuker, fikk jeg svaret om at jeg hadde fått jobben!
  17. I disse pine-ukene før jeg fikk svar fra Follo, hadde jeg også fått innkalling til opptak hos Drammen brannvesen. Her var jeg for et år siden, og syntes det var gøy å skulle tilbake. Det ble løpe- og samarbeidstest her, før jeg ble innkalt videre til fysiske og praktiske tester. Jeg dro på svømme-testene, og ga mitt 100 på de. Og dagen etter fikk jeg telefon om at jeg fikk jobben i Follo. Så da mailet jeg Drammen om at jeg trakk  meg fra videre opptak der, med et hyggelig lykke til videre fra dem. 🙂

Jeg fikk dette klippet tilsendt fra Christopher høsten 2017, og den boosta meg virkelig. Spetalen snakker om suksess; https://ruclip.com/video/akgAHcOXXBc/spetalen-om-motivasjon-næringslivet-og-yte-det-lille-ekstra.html

Det ligger i de siste 5-10 prosentene. De fleste gir seg rett før mål. Det er de som holder ut de siste prosentene, som klarer det. De som yter det lille ekstra.

Jeg skulle være den som nådde mål, som ikke ga meg.

Denne korte videoen ble boosten jeg trengte høsten 2017. Jeg håper dere kan få like mye motivasjon  ut av den som jeg fikk.

Noen klarer det på første forsøk uten å måtte gjøre noe. Noen holder på som meg, og noen holder på lenger. Noen gir seg. Her var iallfall min vei. Jeg sitter fortsatt med en enorm stolthet over å ha  klart det og fått jobben, og for å ha  gått igjennom denne prosessen slik jeg gjorde. Jeg vokste så utrolig mye, og har blitt så veldig mye mer kjent med meg selv på veien.

Det står så stor respekt av å tørre å virkelig gå for et stort, hårete mål, uansett hva det måtte være.

IMG_9207

Hørt om Functional Fitness?

I helgen foregår NM i functional fitnessCrossfit Oslo. Er det crossfit, er det fitness, eller hva er det?

Crossfit er registrert varemerke, et eid selskap som tjener penger og ønsker å tjene så masse som mulig (som firmaer oftest gjør).

Functional fitness er en sport/idrett som i bunn og grunn er likt som crossfit, men det er i idrettsorganisering, som vil si at det er forbund. Da kan det avholdes offisielle NM, EM og VM. Forbundene går ikke inn for å tjene penger på samme måte som et firma, så budsjettene skal liksom gå i null, det som betales inn går tilbake til utøverne.

For å være utøver i functional fitness, må man være medlem i en klubb. En klubb kan enten ha egne treningslokaler, eller låne lokaler til andre steder. Hos oss på Crossfit Oslo, får Nydalen FF sine medlemmer trene. CFO er host/vert for klubben. Det er ingen organisering av klubben fra CFO sin side, de bare får trene hos oss.

Norges Functional Fitness forbund Nor3f ønsker å være et forbund under NIF, og har like krav/plikter til sine klubbmedlemmer som man ellers har i idrett. Man betaler kontigent og lisens, og får feks forsikring gjennom klubben. Som utøver er man også underlagt Antidoping Norge sine regler. (= veldig positive ting!!)

Nor3f har lånt Crossfit Oslo denne helgen for å avholde det første NM’et i Norge, noe som har vært etterspurt “crossfit Norge” ganske lenge.

Altså; det er i grunn samme type trening, som er organisert på to ulike måter. 🙂

Det vil også si at functional fitness, slik som crossfit, er en idrett for alle 😉

 

748CE6BF-A944-40F4-9669-C3DFF6783EBE